Prosjekt Saltens Flora – florakartlegging i Saltdal 2005

Av Trond Skoglund & Mats G. Nettelbladt

Sommeren 2005 arrangerte Salten Naturlag en inventeringsleir for florakartleggere i Saltdal. I dagene 21-24. juli var 26 botanikkinteresserte fra hele landet samlet på Russånes for å kartlegge floraen i deler av Saltdal kommune, som var dårlig undersøkt fra før.

Florakartleggingen var en del av Prosjekt Saltens Flora, og lignende opplegg er arrangert tidligere i andre deler av Salten, bl.a. i Hamarøy/Tysfjord 2004 og Skjerstad 2003.

I Saltdal ble ungdomshuset på Russånes brukt som base. Her overnattet de fleste deltakerne, og alle måltider ble ordnet til og servert her. Deltakerne kom fra Porsgrunn i sør til Tromsø i nord. Fjorten var bosatt i Salten, mens tolv var bosatt andre steder i landet. Her følger deltakerlista:

Håvard Berg, 8076 Bodø (21-23. juli)
Ted Bing, 8590 Kjøpsvik (21-24. juli)
Åse Bøilestad Breivik, 8140 Inndyr (21-24. juli)
Lars Dalen, 5582 Ølensvåg (21-24. juli)
Randi Dalen, 5582 Ølensvåg (24. juli)
Finn Edvardsen, 2818 Gjøvik (21-23. juli)
Torstein Engelskjøn, 9037 Tromsø (21-24. juli)
Geir Gaarder, 6630 Tingvoll (23-24. juli)
Norman Hagen, 3743 Skien (21-24. juli)
Even Woldstad Hanssen, 1450 Nesoddtangen (21-24. juli)
Kristine Liarbø Jakobsen, 8050 Tverlandet (21-23. juli)
May-June Knutssøn, 8027 Bodø (21-23. juli)
Marit Larssen, 1358 Jar (21-23. juli)
Inger Navjord, 8200 Fauske (21-24. juli)
Mats G. Nettelbladt, 8074 Bodø (21-24. juli)
Birgit Nyaas, 8100 Misvær (21-24. juli)
Olav Nyaas, 8100 Misvær (21-24. juli)
Aud Borgsø Olsen, 8026 Bodø (21-24. juli)
Knut-Jørgen Olsen, 8026 Bodø (21-24. juli)
Trond Risdal, 3942 Porsgrunn (21-24. juli)
Odd Røyne, 1358 Jar (21-23. juli)
Jorunn Simones, 3674 Notodden (21-23. juli)
Ragnar Skjerstad, 8200 Fauske (21-24. juli)
Trond Skoglund, 8150 Ørnes (21-24. juli)
Kristin Vigander, 1358 Jar (21-23. juli)
Helga Vik, 8020 Bodø (21-22. juli)

Imponerende dugnadsinnsats

I løpet av de fire dagene, ble det utført 85 dagsverk feltarbeid. I tillegg kommer om lag 25 dagsverk etterarbeid på kveldstid under selve samlinga, med bestemmelser, pressing, systematisering og journalføring av innsamla plantebelegg, samt diverse praktisk arbeid. All denne innsatsen ble som vanlig utført på frivillig basis uten noen form for godtgjørelse.

Torstein Engelskjøn ledet arbeidet med bestemming og pressing av planter.

Feltarbeidet

Deltakerne ble delt inn i fem lag. Lagenes oppgave var å registrere flest mulige planter i UTM-ruter på fem ganger fem kilometer (25 kvadratkilometer). Hvert lag brukte en dag i hver rute. For hver rute førte lagene en såkalt kryssliste. Vanskelige og/eller interessante planter ble samlet inn for nærmere bestemmelse og pressing. Alt innsamla materiale sendes til Tromsø museum for arkivering.

Til lagsoversikten under kan bemerkes at noen av deltakerne var med alle fire dagene, mens andre deltok i kortere tidsrom på en til tre dager (se parentes i navnelista ovenfor).

Lag 1: Even W. Hanssen, Jorunn Simones, Kristine Liarbø Jakobsen, Finn A. Edvardsen.
Lag 2: Mats G. Nettelbladt, Ted Bing, Norman Hagen, Inger Navjord, Aud Borgsø Olsen.
Lag 3: Trond Skoglund, Trond Risdal, Birgit Nyaas, Olav Nyaas, Kristin Vigander.
Lag 4: Åse Bøilestad Breivik, Odd Røyne, Marit Larsen, Knut-Jørgen Olsen, May-June Knutssøn.
Lag 5: Ragnar Skjerstad, Håvard Berg, Lars Dalen, Helga Vik, Geir Gaarder.

28 ruter kartlagt

De fem lagene gjorde floraregistreringer i totalt 28 femkilometerruter. I utgangspunktet var det gjort lite eller ingenting av systematiske plantelivsundersøkelser i de utvalgte rutene. Tabellen under viser hvilke ruter som ble kartlagt og status med hensyn til antall registrerte taksa (= arter, underarter, varieteter og hybrider) i rutene før og etter registreringsarbeidet i 2005.

Rute	Område	Lag	Dato	Antall taksa FØR	Antall taksa ETTER	Økning antall taksa
WP18NV	Stødi	2	23.07	0	55	55
WP18NØ	Stødi	2	23.07	0	87	87
WP18SV	Stødi	2	23.07	0	30	30
WP18SØ	Stødi	2	23.07	0	45	45
WP19NØ	Sørelva	3	21.07	0	139	139
WQ10NØ	Lønsdalen N	1	23.07	0	100	100
WQ11NV	Langsandmo	3	24.07	22	157	135
WQ11SV	Borkamo	2	21.07	0	130	130
WQ12NØ	Evenesdalen	4	23.07	13	216	203
WQ12SV	Russånes	Flere	24.07	2	244	242
WQ14NØ	Vik-Dverset	1	22.07	57	207	150
WQ14SV	Knøvlåsen	4	21.07	1	182	181
WQ15SØ	Skipmannsvika	5	22.07	5	223	218
WQ20NV	Lønsdalen N	1	23.07	0	162	162
WQ20NØ	Båtfjellet S	5	21.07	204	269	65
WQ20SØ	Junkerdalen	2	23.07	0	92	92
WQ21NV	Galagaldalen	1	21.07	0	141	141
WQ21SØ	Båtfjellet	5	21.07	0	117	117
WQ22NV	Vassbotnfjell	5	23.07	22	132	110
WQ22NØ	Vassbotnfjell Ø	5	23.07	1	126	125
WQ22SV	Storengdalen	3	23.07	12	187	175
WQ23NV	Storfjellet NV	4/5	22.07/23.07	0	139	139
WQ23NØ	Storfjellet NØ	5	23.07	0	81	81
WQ23SV	Storfjellet SV	5	23.07	10	176	166
WQ23SØ	Storfjellet SØ	5	23.07	8	78	70
WQ24SV	Botn	3	22.07	6	217	211
WQ30NØ	Graddis	2	23.07	1	120	119
WQ30SØ	Graddis	2	23.07	4	152	148

Betydelig økning i antall arter

I Prosjekt Saltens Flora sin internettdatabase på www.saltenflora.no var det for Saltdal kommune totalt registrert 537 ulike planter før feltsesongen 2005. Etter gjennomført florakartlegging har Saltdal økt til 627 ulike planter.

Dette er helt på linje med det vi ser i de andre kommunene hvor prosjektet har gjennomført systematiske floraregistreringer de siste årene. Det totale artstallet øker betydelig som følge av registreringsarbeidet.

Noe av denne økningen skyldes at vi nå har gjennomført registreringer i naturtyper som det tidligere ikke fantes data for, for eksempel havstrender og kulturpåvirka mark. Det vil si en rekke vanlige planter. Nedenfor har vi kommentert en del mindre vanlige planter som ble registrert i 2005.

Kommentarer til noen artsfunn

Gullrublom (Draba alpina) er en av de mer sjeldne rublomsartene i Salten med et par tidligere funn i Saltdal. Disse ble gjort midt på 1960-tallet i Dorro-Kjerrtoppsområdet nordøst for Balvatnet. I 2005 ble gullrublom funnet på Storfjellet/Giettsemusvárre sammen med ei rekke andre sjeldne fjellplanter.

Halvkulerublom (Draba subcapitata) er blitt en spennende gjenganger på våre sommersamlinger. Arten ble første gangen funnet i Skandinavia i 1952 på Näitatjåkka i Pite lappmark rett over grensa fra Skaiti. Men den ble bestemt først i 1997 av Reidar Elven som en liten sensasjon. Hittil har arten nærmest vært kjent fra Svalbard der den er helt vanlig. I 1997 ble halvkulerublomen funnet på nabofjellet, Sør-Saulo, fortsatt på svensk side. Seinere er tre herbarieark fra Troms blitt ombestemt til denne arten. Etter dette ble den funnet av oss i 2002 på Kjerrtoppen i Saltdal. I 2003 ble igjen et herbarieark ombestemt til halvkulerublom, nå fra fjellet Klettkoven i daværende Skjerstad kommune. Vi visste derfor hva vi skulle se etter, da vi like etter besøkte fjellet på vår registreringssamling. Her fant vi hundrevis av planter! I 2005 ble også denne rublomen funnet på Storfjellet/Giettsemusvárre i hele tre ulike 5km-ruter!

Hundesennep (Descurainia sophia) er et svært sjeldent ugras i Salten. Arten har ei rekke gamle funn i Salten fra 1881-1977 ulike steder i Bodø, Fauske, Skjerstad og Saltdal, hvor den ble funnet på Storjord, ved bredden av Saltdalselva av Johannes Reiersen i 1957. I nyere tid er hundesennep bare kjent fra Rønvikleira i Bodø og Saltdal turistsenter på Storjord, der den vokser på torvtak. Nå viste den seg nærmest å dominere jordene på gården Borkamo. Der ble det opplyst at torva til takene på Storjord var kommet herfra!

Gulmjelt (Astragalus frigidus) forekommer svært sporadisk i fjellet i indre Salten og er hittil bare påvist i Saltdal. I 2002 ble den funnet både nordvest for Solvågtind og Vassbotnfjell. I 2005 fant vi den to nye steder i Vassbotnfjell og ett i Rykkjedalen.

Springfrø (Impatiens noli-tangere) har lenge vært kjent fra Saltdal, men av en eller annen grunn har vi ikke fått den inn i basen før 2005, da den ble notert på to lokaliteter. Høsten 2005 ble den også funnet på Setså. Det blir sikkert en del flere med tida. Arten fins ellers flere steder rundt Misvær og har sin kjente nordgrense med to forekomster ved Fauske pluss to eldre innsamlinger.

Lapprose (Rhododendron lapponicum) var tidligere kjent fra 15-20 lokaliteter i kommunen og ble i 2005 funnet på to nye steder, Vassbotnfjell og under Svarthammaren på Graddis. Her lå forekomsten akkurat opp mot riksgrensa og den store forekomsten gikk også over på svensk side.

Dvergmaure (Galium trifidum) er ifølge litteratur og belegg kjent fra flere steder i Saltdal, men vi fant den bare rett over riksgrensa på Graddis. Arten er tidligere bare kjent fra lengst øst i Pite lappmark, så dette må nok være en utpost fra forekomstene i Saltdal. Dvergmaure er i Salten ellers samla i Bodø, Fauske, Hamarøy på tre lokaliteter og Tysfjord.

Myskemaure (Galium triflorum) hadde tidligere bare noen få funn i øvrige Salten (Bodø, Hamarøy, Sørfold og Tysfjord), og ble nå funnet to steder i lia øst for Russånes.

Hengepiggfrø (Lappula deflexa) er en generelt sjelden plante med fem funn tidligere i kommunen. Den ble nå registrert sør for Kristendalsnes og Båtfjellet sør.

Åkermynte (Mentha arvensis) viste seg å vokse tilsynelatende naturlig som teppedannende i hegg-gråorskog mot Saltdalselva på Nordnes. I Salten er den tidligere kjent fra fem lokaliteter i Meløy, Bodø og Sørfold, sannsynligvis bare på kulturpåvirka voksesteder. I Lid 2005 angis den naturlige utbredelsen nord til Vevelstad, mens den lenger nord betraktes som ugras.

Lappveronika (Veronica serpyllifolia ssp. humifusa) er blitt en stadig gjenganger på våre samlinger. Den hadde tidligere en uforklarlig utbredelsesluke mellom Rana og Gratangen i Troms. I 2003 fant vi den i Gjømmervasslia i Skjerstad, i 2004 både på Skarpheia i Hamarøy og nord for Trongsundet vest for Drag i Tysfjord, og i 2005 også to steder i Saltdal: sør for Risnakken og i Skipmannsvika. På alle stedene unntatt Skarpheia vokser den kulturpåvirka i nærheten av veger og stier, ved Trongsundet sammen med ”broren” snauveronika (Veronica serpyllifolia ssp. serpyllifolia).

Lodnemyrklegg (Pedicularis hirsuta) er ikke direkte uvanlig i fjellheimen i Saltdal med ca 15 tidligere funn. Den ble nå registrert i to ruter på Storfjellet/Giettsemusvárre.

Høgfjellsklokke (Campanula uniflora) har ti tidligere funn i Saltdal, alle på østsida av Saltdalen, og ble nå notert i tre nye ruter, alle i Storfjellet/Giettsemusvárre.

Nøkkesiv (Juncus stygius) har vi bare to tidligere funn av i Salten, begge i Bodø. Vi fant den to steder nært E6 i nedre Lønsdalen: Austertjønna og Innervatnet. Men i Oslo-herbariet ligger to eldre Saltdalsbelegg, det ene sannsynligvis fra Austertjønna og det andre fra Junkerdalen.

Gulull (Eriophorum brachyantherum) er notert tre ganger tidligere i Saltdal, første gangen på Rundhaugen i 1869 og ellers ikke i Salten. I seinere tid er arten samla i Skaitiakslas sørskråning 1983 og i 1997 ble den sett her over skoggrensa. I 2005 ble det tatt belegg av ei stor tue ca 30 m vest for riksgrensa på Graddis.

Skjeggstarr (Carex nardina) er en sjelden fjellplante, som tidligere var kjent fra seks områder i Saltdal: Skjevlfjellet, Kvitberget, Solvågtind, Båtfjellet, Skaitiaksla og Tausafjellet. I 2005 ble den registrert i to ruter på Storfjellet/Giettsemusvárre.

Nubbestarr (Carex loliacea) er en svært sjelden starr i Salten, men den er uanselig og er dermed sikkert oversett. Det første funnet i Salten ble gjort i Løvgavlen i Fauske i 1913. Deretter er den påvist i Beiarn, Hamarøy, Skjerstad, Sørfold og Saltdal. I Saltdal ble det gjort tre funn ved Skaitiaksla og to funn ved Junkerdal turistsenter, alle på 1980-tallet. I 2005 ble arten samla et par km SØ for turistsenteret.

Kvitstarr (Carex bicolor) var fra gammelt av bare kjent fra grensefjella i Nordland og blir gradvis mer vanlig fra Fauske og nordover. Under de omfattende undersøkelsene i Saltfjellsområdet i 1976 ble arten funnet ikke mindre enn tre steder, to i Rana og et ved Arstaddammen i Beiarn. I 1997 ble to sekundærforekomster oppdaga langs Arstadåga. Nå ble kvitstarr funnet et sted på Storfjellet/Giettsemusvárre.

Nebbstarr (Carex lepidocarpa) har inntil i fjor vært ansett som en rein kyst- og fjordplante i Salten med et flertall funn. Vi oppdaga den som ny art for Saltdal, med fire nyfunn. Tre av disse i nærheten av fjorden, i Skipmannsvika og ved Botnvatnet, men nebbstarr ble også noe overraskende samla ved Gunnhildsvatnet på Russånes.

Mange nyfunn av til dels vanlige planter

Til slutt tar vi med en oversikt over andre planter (til dels vanlige) og kryssinger som vi ikke vet har vært registrert tidligere i Saltdal. Oversikten er fordelt på naturtyper etter hvor plantene er funnet.

Kulturmarksplanter, ikke nødvendigvis innført: gran, sitkagran, hagerabarbra, vindeslirekne, akeleie, prakthjelm, hageridderspore, orientvalmue, pengeurt, raps, rognspirea, engmarikåpe, alsikekløver, fôr-rundskolm, kjempespringfrø, sumpmaure, fjellflokk, krossknapp, toppklokke, solsikke, åkertistel, kornblom, harestarr, vanlig gulaks, vassreverumpe, smårapp, markrapp, stivsvingel, bladfaks og bygg.

Havstrand: ishavsmelde, strandarve, saftstjerneblom, fjordskjørbuksurt, strandkjeks, strandkryp, klengemaure, strandkjempe, åkerdylle, fjæresauløk, saltsiv, fjæresivaks, rustsivaks, grusstarr, krypkvein, fjæresaltgras, taresaltgras og strandrug.

Myr og annen våtmark: kildeurt, stor myrfiol, engmarihand, dystarr x snipestarr og strandrør.

Ferskvann/innsjøer: stor nøkkerose, småvassoleie, storblærerot, småblærerot og fjellpiggknopp.

Skog: mjuk kråkefot, skogjamne, amerikamjølke, engminneblom, tveskjeggveronika, bladsvæver, skogmarihand x brudespore og stortveblad.

Fjell: hestepreng, bleikvier x ullvier, svartvier x grønnvier, dvergbjørk x bjørk, snauarve, fjell- x lappøyentrøst, hornløvetenner, rypestarr x smalstarr og svartstarr x fjellstarr.

30.01 2006- Flere saker