Saltens flora på Internett Tilbake | Logg inn

Beskrivelse av rørkveinartene i Nordland

Mats G. Nettelbladt, 09.11.2001
Diakonv. 41, 8013 Bodø
Epost: mndt@frisurf.no

Typiske trekk ved rørkveinslekta (Calamagrostis) er høge, flerårige gras med stor åpen topp. Hos alle artene fins det tydelige hår inne i blomstene i småakset. Noen av artene har (nesten) bare ukjønna frøformering og stammer antakelig fra hybrider (kryssinger). Disse artene har skrumpne pollenknapper uten godt pollen.

Fem rørkveinarter er kjent i Nordland, men bare fire av disse er kjent fra Salten. Nordlandsrørkvein (C. chalybaea) er i Norge bare kjent fra Helgeland: kommunene Hattfjelldal, Grane, Korgen, Vefsn og Rana med tilsvarende utbredelse på svensk side. Jeg tar den likevel med i nøkkelen.

Derimot bryr jeg meg ikke om de to sørnorske artene snerprørkvein (C. arundinacea), kjent nordligst til Stjørdal og vassrørkvein (C. canescens), kanskje nord til Ringebu. Den siste går helt nord i Sverige, men i Lappland ikke lenger vest enn i skogslandet. Som Lid (1994) skriver har alle påståtte vassrørkvein fra andre deler av Norge alltid vist seg å ha aborterende pollenknappar og dermed mest sannsynlig hører til skogrørkvein.

Vår vanligste rørkveinart er nok skogrørkvein (C. purpurea) som fortrinnsvis vokser i skog, gjerne litt rikere utforminger, men trives også langs vegkanter og tørrere strender. Den har iøynefallende slakke blad som kan minne om dem til hengeaks, men er grovere.

Lett å forveksle med skogrørkvein er bergrørkvein (C. epigejos), men som er stautere på et vis. Vokser alltid tørt; i Beiarn står den gjerne midt oppe i maurtuer.

Den nest vanligste rørkveinarten i Salten er smårørkvein (C. stricta). Den trives mest på fuktige voksesteder som vannkanter, strandenger, rikmyrer og grøfter. I havstrandenger er den et karakteristisk innslag og kan likne på krypkvein, men er større og kraftigere. I fjellet kan arten vokse temmelig tørt.

En "huldreart" for oss, jamfør eget notat, er finnmarksrørkvein som i Nordland bare har større forekomster i Narvik der den angis som lokalt vanlig i indre fjellstrøk ifølge "Ofotfloraen" (The vascular plants of the Tysfjord-Skjomen region, 2000). Den er angitt som freda i Junkerdal-Balvatnet plantefredningsområde, men jeg er ikke kjent med belegg eller eksakt forekomst. På enkelte svenske utbredelseskart er finnmarksrørkvein skravert helt opp mot norskegrensa.

Finnmarksrørkvein likner svært på smårørkvein, men vokser alltid veldig tørt, noe som dessverre smårørkvein kan gjøre til fjells. Yndete voksesteder er skrinn, åpen og tørr furu- og bjørkeskog og skrinn kreklinghei.

Bestemmelsesnøkkel

A       Vokser i tydelige tuer, har hårdusk ved bladbasis mot slira nordlandsrørkvein
AA       Vokser ikke i tydelige tuer, har ikke hårdusk ved bladbasis mot slira  
  B     Håra i småakset er kortere enn inneragna, blad 2-3 mm breie, oftest sammenrulla, godt pollen smårørkvein
  BB     Håra like lange eller lengre enn inneragna, blad 3-25 mm breie, oftest flate  
    C   Strået har vanligvis 2-3 leddknuter  
      D Fjellplante m/ korte, breie ytteragner og skrumpne pollenknapper finnmarksrørkvein
      DD Låglandsplante m/ lange, sylspisse ytteragner og normale pollenknapper bergrørkvein
    CC   Strået har vanligvis 5-6 leddknuter, grågule skrumpne pollenknapper skogrørkvein

Om finnmarksrørkvein (Calamagrostis lapponica)

Finnmarksrørkvein er hos Wistrand (1962) skravert nøyaktig helt fram til norskegrensa. Det gjør ikke Hultén (1971), og jeg stiller meg noe tvilende til Wistrand i dette tilfelle. Han er heller ikke "fjellbotaniker", noe tittelen på hans verk viser:

Pite lappmarks kärlväxtflora
med särskild hänsyn till skogslandet och de isolerade fjällen

Dette betyr at hans fjelldata mest kommer fra andre, antakelig mest fra Th. Arwidssons fire verk, hvorav det siste og sammenfattende fra 1943 er "Studien über die Gefässpflanzen in den Hochgebirgen der Pite lappmark". Wistrand viser også til Arwidsson når han skriver følgende om utbredelsen i FJ. (dvs fjellområdet): "Subalpint bälte-mellanalpint bälte allmän enligt Arwidsson 1943 p. 160". Spørsmålet er nå, om det egentlig er Arwidsson som har overvurdert artens frekvens. Wistrand skriver imidlertid videre: "Den är sålunda inte antecknad från Sulitelma-omr av A. & A. (1959)". Den siste referansen viser til Almén, B. & Almén, O., 1959: Kärlväxternas höjdgränser i Sulitelmafjällen I. Växtgeografisk översikt, II. Artförteckning. - Botaniska Notiser, Lund.

Wistrand skriver følgende om økologien til finnmarksrørkvein: "Inom alpint bälte i rishedar (särskilt topparnas vindblottehedar), å klipphyllor m.m. I enstaka fall å kulturskapade ståndorter: vägkanter, grusupplag m.m." I Lid & Lid 1994 angis "fjellheiar og tørr skog". Dette skulle altså være noe helt annet enn den lignende arten smårørkvein som ifølge Lid "veks i vasskanter, strandenger, rikmyrar og grøfter", men se her videre!

Wistrand skriver først om smårørkvein at "förmodligen saknas arten åtminstone i alpint bälte"! Men lenger ned under Formväxl. skriver han følgende: "i fjällområdet lågalpint bälte (möjligen även i subalpint bälte) representeres arten huvudsakligen av ssp. borealis (Læst.) Löve. Denna underart förefaller att saknas helt och hållet i skogsområdet. Den tycks mig klart skild från huvudtypen, såväl habituellt som ifråga om ståndortskraven (den växer ej enbart på fuktig mark utan ofta även i vanlig rished, jfr Selander 1950:II p. 35. (Floristic phytogeography of South-western Lule lappmark I-II, APhS (Acta Phytogeographica Suecica) 27-28. Hylander upptar fjälltypen som varietet i sin förteckning av år 1941, men 1955 (andra upplagan) utelämnar han den helt och hållet." Dette gjelder også Hylanders Nordisk kärlväxtflora, del 1 (1953).

Finnmarksrørkvein er altså en stor utfordring for oss!! Vi må rett og slett samle alle rørkvein med tette topper og som vokser tørt i fjellet! Om ikke annet kan en jo kanskje finne ut hva denne ssp. borealis av smårørkvein er for noe. Jeg har samlet følgende belegg av finnmarksrørkvein:

94 92 Cala lap AC S TL Kiruna Luopakte 26.07.94
94 110 Cala lap AF S TL Kiruna Abisko 29.07.94
97 183 Cala lap BW S NB Pajala ? ?
97 209 Cala lap CI S PL Arjeplog N Åarjep Saulo 27.07.97
98 237 Cala lap CM N TR Nordreisa Javreoaivvit NR 20.08.98
98 249 Cala lap CN N TR Nordreisa Javreoaivvit NR 20.08.98
01 226 Cala lap 01FE S NB Piteå Gråträsk 06.08.01
01 240 Cala lap 01FM S NB Boden Unbyn 07.08.01
Disse sidene er laget av Lasse G. Dahl, webmaster@lassedahl.com.