Saltens flora på Internett Tilbake | Logg inn

Nyfunn i Salten (Nordland) 1998 og 2001

Mats G. Nettelbladt og Solrun Karlsen
Diakonvegen 41,
8013 BODØ

ABSTRACT
Notes are given on some interesting plant records made in Salten in 1998 and 2001. Chaenorrhinum minus was found at the end of the railway in Bodø; the northernmost station so far reported in Fennoscandia. Phacelia tanacetifolia, Chenopodium polyspermum and Ammi majus are reported as rare casuals from Beiarn. Also noted are the fungi Phaeolepiota aurea and Phallus impudicus, both recorded in Beiarn.

Den som har øynene med seg kan finne nye nordgrenser for både sopp og karplanter. I 1998 lyktes vi med begge deler, totalt fire arter.

JERNBANEPLANTE VED ENDEN AV NORDLANDSBANEN

På sykkeltur i Bodø fra tannlegen til kontoret 8.9.98 tok MN vegen om Rønvikleira, først for å sjekke en forekomst av strandstjerne (Aster tripolium) som ble oppdaget under ekskursjonen til Nordsi'a 12.7.1998. Den blomstret ennå ikke da, men belegg ble tatt. Arten er uvanlig i Salten, og jeg fant den dessverre ikke igjen.

En annen grunn til å besøke Rønvikleira på høstparten er muligheten for interessante funn av ruderat-planter eller skrotemarksplanter generelt. Slik fant jeg her en gang hundesennep (Descurainia sophia). Den var det for øvrig godt om også i høst.

Denne gangen oppdaget jeg en pusleplante mellom jernbaneskinnene - småtorskemunn! På latin heter den Chaenorrhinum minus, en liten, ettårig slektning av den mer vanlige (lin)torskemunnen. Småtorskemunn er en gammel kjenning av meg fra de svenske jernbanene så jeg dro lett kjensel på den.

Totalt sett vil jeg anslå antallet til flere hundre med tildels svært tett forekomst. Plantestørrelsen var fra 3 til 12 cm - skikkelige kjemper til å være småtorskemunn! Mange blomstret fortsatt med sine bittesmå øyentrøstliknende blomster. Enkelte vinterstandere sto igjen fra i fjor, så det var altså ikke første året den var der.

Da jeg var tilbake ei uke etterpå ble jeg ikke glad. Med store maskiner holdt NSB på å legge ny veksel og skiftet i tillegg ca 100 m skinnegang. Heldigvis var det mye småtorskemunn igjen på begge sider om arbeidsområdet. I tillegg var det en del planter et stykke unna jernbanesporet. Her sto den for øvrig sammen med hundesennep. Småtorskemunnen blomstret fortsatt fint og jeg fikk tatt en del gode bilder.

Etter tilgjengelig litteratur skal dette være nordisk nordgrense. Arten er tidligere kjent nord til nedre Tornedalen i Sverige og Finland, like sør for Polarsirkelen (Hultén 1971, Mossberg m.fl. 1992), og i Norge nord til Verdal. Dette funnet er sammen med fire funn i Sør-Trøndelag belagt i Vitenskapsmuseet i Trondheim (TRH), se Nettelbladt (1999).

Småtorskemunn er i Sverige vidt utbredt som jernbaneplante (Hultén 1971), og enkelte regionale utbredelseskart over planten (f.eks. Andersson 1981:320 og Weimarck & Weimarck 1982:526) viser faktisk jernbanenettet tydelig! På mine togreiser i Sverige finner jeg nesten alltid planten når jeg bytter tog eller ved lengre opphold.

I Norge er den betraktelig mindre vanlig, noe som sjølsagt kan skyldes vesentlig mindre jernbane-tetthet. Jeg antar likevel at småtorskemunn har en større utbredelse også langs de norske jernbanene enn det som er kjent til nå, og vil ikke bli forbauset om den for eksempel fins flere steder langs Nordlandsbanen og hvorfor ikke langs Ofotbanen og i Narvik? Et vesentlig hinder er naturlig nok NSBs giftsprøytingsiver, men den kommer forhåpentligvis til å dabbe av i våre opplyste miljøverntider (?).

SJELDNE UGRAS I BEIARN

10.8.1997 fant MN honningurt (Phacelia tanacetifolia) på en åkerrein på Arstad. Dette er en ganske vanlig sommerplante som også med fordel kan dyrkes som bitrekkplante. I dette tilfelle må den være kommet inn med såkornet. Året etter (11.8.1998) så jeg forgjeves etter den.

I stedet fant noe som kunne likne noe fjernt på meldestokk. Etter sjekk med diverse floraer fant jeg til slutt fram til at det måtte være frømelde (Chenopodium polyspermum) og det virker å være det første funnet i Nord-Norge.

SK oppdaget i begynnelsen av september en liten skjermplante i bedet vårt med kjempespringfrø (Impatiens glandulifera). Vi fulgte den med argusøyne, men den ville ikke begynne å blomstre. Først etter første frosten 26.9.98 da springfrøet var begynt å kollapse, behaget det den lille å springe ut. MN var raskt framme og samlet den, noe som sikkert var best, for neste natt kom med tre minusgrader og det frosne springfrøet ville ha begravt den helt.

Etter en del strev med eksaminering kom vi fram til at det måtte være narregulrot (Ammi majus). Den hadde veldig spesielle blad, nærmest treflika som en mure, men med stilker på flikene. Så hadde den både storsveip og småsveip, det første finna, det siste linjeforma. Staudegartneren i Beiarn, Trond Steen, dyrket arten som snittblomst for en god del år siden, men det blir ren spekulasjon å tru at dette kunne være opphavet til 98-funnet.

Narregulrota er ifølge Elven (1994) kjent som innført i elleve kommuner i Sør-Norge, nordligst i Frosta, Nord-Trøndelag. I Sverige har arten en liknende utbredelse (Mossberg m.fl. 1992).

TO SJELDNE SOPP I BEIARN

19.9.1998 var vi ute på en temmelig mislykket bringebærtur. I ei lang rekke år har det av en eller annen grunn har det vært "svart hav" i bringebærskogen i Beiarn. Men denne dagen skulle imidlertid bringe et og annet av mykologisk interesse.

Under ivrig søken etter røde bær sto det plutselig en 25 cm høg gyllenbrun sopp foran oss. MN kjenner den godt fra før, gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea), men ikke fra et naturlig voksested som her: gråorskog med tett bringebærkratt, riktignok like ved en traktorveg.

Seinest såg MN den under soppkurset i Bodø høsten 1998, men da var den tatt i en hage som er det vanligste typen voksested i Norge. Eckblad (1981:141) skriver at arten "er i Norge begrenset til byer og større tettsteder. Den forekommer i parker, på kirkegårder, i gressplener og treplantninger, - men neppe noe sted i naturlig vegetasjon". Soppen er imidlertid også tidligere observert i naturskog i Beiarn av Trond Steen.

10.9.2001 fant vi for øvrig arten igjen, også denne gangen blant bringebærbusker, nå i Breivik i Beiarn. Det var et stort og utvokst eksemplar, med over 15 cm brei hatt, men bare i underkant av 20 cm høgt. Belegg vil bli levert Tromsø museum (TROM).

Litt seinere på 1998-turen gjør vi det store soppfunnet: stanksopp (Phallus impudicus). I ei bratt og temmelig vanskelig framkommelig skogli står den plutselig der i rank majestet. Hele soppen, også hetta, var helt kvit, noe som tyder på at den var helt i slutten av sin utviklingsfase som ifølge Ryman & Holmåsen (1984:580) bare tar ca et døgn, med start som et såkalt hekseegg, gjerne i kveldinga.

Vår observasjon ble gjort omkring klokka 18.30. Lukta var da slett ikke særlig framtredende, sannsynligvis fordi den limete sporemassen allerede var høstet av snegler og fluer. Det er ikke uvanlig at en først kjenner stanken og lurer på om det ligger et kadaver i nærheten, før en får øye på soppen.

Tabell 1 / Table 1.
Herbariedata (belegg i TROM eller TRH). / Herbarium specimens (in TROM or TRH).
Ref.nr.
Coll. No
Art
Taxon
Lokalitet og økologi
Locality and habitat
UTM-koordinater
UTM coordinates
Dato
Dates
97-258 Phacelia tanacetifolia Beiarn, Arstad: Stiøyra, åkerkant ED50 VQ 809 349 10.8.1997
98-193 Chenopodium polyspermum Beiarn, Arstad: Stiøyra, åkerkant ED50 VQ 809 349 11.8.1998
98-333 Chaenorrhinum minus Bodø, Rønvikleira, jernbanefylling/skinnegang WGS84 VQ 744 640 8.9.1998
98-340 Chaenorrhinum minus Bodø, Rønvikleira (foto fins), jernbanefylling/skrotemark WGS84 VQ 744 640 18.9.1998
98-347 Phaeolepiota aurea Beiarn, Moldjord:Rønndalan (foto fins) ED50 VQ 823 328 19.9.1998
- Phallus impudicus Beiarn, Moldjord:Rønndalan (fins bare som fotobelegg) ED50 VQ 821 330 19.9.1998
98-365 Ammi majus Beiarn, Moldjord: Solheim, ugras i bed, 1 eks, just blm ED50 VQ 814 325 26.9.1998
01-322 Phaeolepiota aurea Beiarn, Breivik, Tverrlia, bringebærkratt i gråorskog WGS84 VQ 76 37 10.9.2001

Tromsø museum (TROM) har fått eller vil få materiale av alle belegg, med unntak av 98-333 som er levert til Vitenskapsmuseet i Trondheim (TRH).

LITTERATUR

Andersson, P.-A. 1981: Flora över Dal. SBT, Lund.

Eckblad, F.-E. 1981: Soppgeografi. Universitetsforlaget, Oslo.

Elven, R. 1994: Johannes Lid & Dagny Tande Lid: Norsk flora. 6. utgåve. Det norske samlaget, Oslo.

Hultén, E. 1971: Atlas över växternas utbredning i Norden. Fanerogamer och ormbunksväxter. 2. utgave. Generalstabens litografiska anstalts förlag, Stockholm.

Mossberg, K., Stenberg, L. & Ericsson, S. 1992: Den nordiska floran. Wahlström & Widstrand, Stockholm.

Nettelbladt, M. 1999: Jernbaneplante under spredning nordafjells. Orebladet 2(1):6-8.

Ryman, S. & Holmåsen, I . 1984: Svampar. Interpublishing, Stockholm.

Weimarck, H. & Weimarck, G. 1982: Skånes flora. SBT, Lund.

Disse sidene er laget av Lasse G. Dahl, webmaster@lassedahl.com.