Saltens flora p Internett Tilbake | Logg inn

Noen plantefunn fra Meløy i Nordland

Trond Skoglund
Hamnhaugveien 24, 8150 Ørnes

ABSTRACT

Skoglund, T. 1998. Some plant records from Meløy, Nordland. Polarflokken 22 (1): 39-44.
New records are presented for ten vascular plant species from Meløy in central Nordland, North Norway. Interesting records include Schoenus ferrugineus (at three localities in Meløy, 8-10 in Nordland) and Carex paleacea (two records, new to Meløy). New localities are also noted for Lycopodium clavatum, Botrychium boreale, Myrica gale, Viburnum opulus and Orchis mascula, and for the introduced species Persicaria lapathifolia ssp. lapathifolia, Rorippa palustris and Artemisia vulgaris.

INNLEDNING

Meløy kommune i Nordland hører ikke til blant de best kartlagte områdene i fylket når det gjelder biologisk mangfold. Systematiske undersøkelser av floraen er gjort i forbindelse med større utbyggingssaker eller regionale verneplaner (f.eks. Singsaas 1991). Ellers er det bare gjort noen spredte og mer eller mindre grundige registreringer siden krigen.

For et par år siden ble det opprettet et lokalt forum for dokumentasjon av biologisk mangfold, hvor kommunen og frivillige krefter spiller på lag for å bedre kunnskapen om lokalt mangfold gjennom nye registreringer og undersøkelser. Dette har bidratt til flere prosjekter og et brukbart aktivitetsnivå på registreringsarbeidet, særlig innenfor botanikk og ornitologi. I denne sammenheng har jeg derfor lyst til å informere om enkelte nye (og gamle) funn av karplanter fra Meløy, observert av Eli Brattland og Thor Fagertun, begge Halsa, Astri Løken, Ørnes og undertegnede.

ARTSOMTALER

Mjuk kråkefot (Lycopodium clavatum)
I Meløy er arten tidligere kjent fra Storglomvatnet VP 62,99 ca. 600 moh., hvor den ble registrert av Singsaas (1991) i forbindelse med Storglomfjordutbyggingen. Et nytt funn er gjort på Krakneset i Holandsfjorden VQ 37,00, i lynghei 225 moh. (Eli Brattland & Thor Fagertun 20.7.1997 hb. TROM).

Mjuk kråkefot er ganske vanlig i innlandet i Nord-Norge, men utbredelsen tynner ganske raskt ut mot kysten.

Fjellmarinøkkel (Botrychium boreale)
På Nattmålshøgda i Holandsfjorden VQ 40,02 560 moh. ble fjellmarinøkkel funnet ifjor (Eli Brattland & Thor Fagertun 12.7.1997 hb. TROM). Her stod den i forblåst reinrosehei sammen med mange individer av vanlig marinøkkel (Botrychium lunaria).

I Meløy kjenner vi bare til to tidligere funn av fjellmarinøkkel. Det ene er gjort på Glomfjellet, nærmere bestemt på nordsida av Storglomvatnet VQ 63,03, ca. 600 moh. (Odd Kjærem 23.8.1976 hb. TRH). I følge Alm et al. (1987a) har E. Børset (1964 hb. TRH) samlet inn et eksemplar av fjellmarinøkkel på øya Svenningen i Støttværet. Arten opptrer i det hele svært spredt på kysten av Nordland.

Pors (Myrica gale)
Norman (1900) angir arten fra tre lokaliteter i Meløy: "Grønø: Leirosen på myrene. Melø: Steinvikstranden. Røshagen.". På Meløya er den også observert i nyere tid (VQ 30,12 Astri Løken 11.6.1996). Pors vokser også i Halsaområdet, hvor den har gitt navn til stedet Porsmyr (Eli Brattland og Thor Fagertun pers. medd.).

I 1944 ble pors notert fra Reipå (uten nærmere stedsangivelse) på en kryssliste av Fr. Barth Larsen. Her er den i nyere tid samlet inn på 3 lokaliteter:

1. Reipå, like vest for Fore kirke VQ 39-40,21 ca. 5 moh. 5-6 spredte småkratt på relativt tørr lyngmark sammen med bl.a. røsslyng (Calluna vulgaris), krekling (Empetrum nigrum), blokkebær (Vaccinium uliginosum) og smyle (Deschampsia flexuosa). (T. Skoglund 22.9.1996 hb. TROM).

2. Reipå, Foremyrene VQ 39,22 ca. 20 moh., tallrik på fattig myr (T. Skoglund 2.9.1997 hb. TROM).

3. Reipå, ved Nordsivegen VQ 40,22 ca. 20 moh. Her fantes den tallrik på et flere dekar stort myrområde, samt i grøfter og kant av veien som går gjennom området. (T. Skoglund 17.9.1997 hb. TROM).

Ellers i Nordland opptrer pors nokså spredt langs hele kysten (Fægri 1960). Den har nordgrense i Tranøy i Sør-Troms (Engelskjøn & Skifte 1995).

Korsved (Viburnum opulus)
I Holandsfjorden har lokalbefolkningen lenge kjent til to forekomster av korsved i Storvik. Begge forekomstene, forøvrig de eneste vi kjenner i Meløy, ble kartfestet av Eli Brattland og Thor Fagertun i 1996:

1. Holandsfjorden, Storvik VQ 45,02, liten bestand, 50 moh. Bestanden står i veiskråningen like ovafor RV17 og virker noe redusert etter at veien ble bygd her for endel år siden.

2. Holandsfjorden, Storvik VQ 46,02, stor og livskraftig bestand 50 moh. Noen av buskene bar frukt.

Korsved er sjelden nord for Helgeland, men har nordgrense i Ofoten (Elven 1994).

Vårmarihand (Orchis mascula)
Arten synes å forekomme svært spredt på våre trakter, og er i Meløy bare kjent fra Holandsfjorden og Glomfjord. J.M.Norman fant på sin ferd gjennom "Norges arktiske gebet" i juni 1876 vårmarihand flere steder i de bratte liene på nordsida av Holandsfjorden. Han beskriver disse observasjonene i "Norges arktiske flora" (1900 s. 1039):

"Holandsfjorden: Holand på fladen ved søen, i en sydli 335 m.o.h., planten 30 cm høi; Rislien på sydostside fleresteds, 98 m.o.h. i mængde (26 eksemplarer på en og samme flæk), planten 32,5 cm høi; Talvikåg på sydvestside i mængde. Stella, planten 39 cm høi; Djupvik på sydside.".

Det synes ikke å være mye igjen av de rike forekomstene av arten i Holandsfjorden. Etter å ha lett etter vårmarihand de to siste årene i det samme området som Norman beskriver, fant Eli Brattland og Thor Fagertun 8. juni 1997 to individer i den bratte, sørvendte og kalkrike lia ovafor Holand i Holandsfjorden VQ 42,01. Disse stod på ei berghylle ca. 150 moh. sammen med bl.a. krattfiol (Viola mirabilis), bergskrinneblom (Arabis hirsuta), lodneperikum (Hypericum hirsutum), alm (Ulmus glabra) og mengder av taggbregne (Polystichum lonchitis).

Arten er ellers notert på en kryssliste fra Glommen i Glomfjord av Fr. Barth Larsen i 1944.

Vårmarihand forekommer nokså spredt langs kysten av Nordland nord til Bodø, med nordlige utposter i Lofoten, på Andøya og noen få steder i Troms (se utfyllende omtale hos Alm et al. 1992).

Brunskjene (Schoenus ferrugineus)
Brunskjene er en sørlig rikmyrart som i Nordland har vært kjent fra 8-10 lokaliteter, bl.a. fra Meløy, Beiarn og Fauske i Salten (Høiland 1986, Alm et al. 1987b, Lid & Lid 1994). Fauske er forøvrig nordgrense for arten. Den nevnte lokaliteten i Meløy er belagt i Oslo-herbariet med stedsreferanse "Mosvolddalen" (Odd Norang 14.8.1958 hb. O).

I Meløy er brunskjene de senere år kartlagt på 3 lokaliteter:
1. Ørnes, Mosvolddalen VQ 44,19 i et rikt myrdrag ca. 100 moh. Arten ble observert her for noen år siden (Astri Løken 12.6.1992 hb. Meløy videregående skole), men kollektet innsamlet av Odd Norang kan være fra samme lokalitet. Belegg er senere samlet inn (T. Skoglund 30.8.1997, hb. TROM).
Nydyrking er aktuelt i området, og en plan for dette er under behandling hos jordbruksetaten i kommunen.

2. Reipå, ved Kjerråsen VQ 42,22, i et lite rikmyrområde ca. 25 moh. (T. Skoglund 23.6.1997 hb. TROM). Arten var tallrik innenfor et område på 2-3 dekar, hvor den stod sammen med bl.a. takrør (Phragmites australis), breiull (Eriophorum latifolium), hårstarr (Carex capillaris), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum) og et 30-talls individer av engmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata).
Denne brunskjenelokaliteten vil mest sannsynlig utgå, fordi den i sin helhet ligger i et område som er godkjent for nydyrking.

3. Halsa, Bjærangfjorden VQ 44,03, på rik mattemyr ca. 100 moh. (T. Skoglund 23.7.1997 hb. TROM). Her fantes to-tre tuer med brunskjene innenfor et areal på omlag 5 m2. Andre arter på stedet var blant annet svarttopp (Bartsia alpina), bjønnbrodd (Tofieldia pusilla), dvergjamne (Selaginella selaginoides), særbustarr (Carex dioica) og gulsildre (Saxifraga aizoides).

Ingen av de nevnte områdene har noen større utbredelse av kalkrike bergarter. Her finnes derimot små kalkårer som knapt er inntegnet på geologiske kart, men som gir de rette vilkår for at brunskjene kan trives. Fellestrekk for lokalitetene er at brunskjene finnes på beskjedne områder med rik fastmattemyr, omgitt av større områder med fattig til intermediær myr.

Havstarr (Carex paleacea)
Alm et al. (1987a, s. 71) redegjør for utbredelsen av havstarr i Nordland, slik den var kjent for drygt ti år siden. Arten synes å ha en stor lokalitetsgruppe på Sør-Helgeland nord til Rana og en annen stor gruppe i Salten fra Gildeskål til Sørfold. To nylige funn av havstarr i Meløy fyller ut en luke i dette utbredelsesmønsteret:

1. Reipå, like vest for Fore kirke VQ 39,21. Her stod arten i et smalt belte på ca 50 meters lengde, på forstrand med leir- og sandbunn. (T. Skoglund 1.7.1997 hb. TROM).

2. Ørnes, Torsvik VQ 42,18. En liten bestand på sandforstrand. (T. Skoglund 14.9.1997 hb. TROM).

TRE KULTURSPREDTE ARTER

Grønt hønsegras (Persicaria lapathifolia ssp. lapathifolia)
Et stort og vidtgreinet individ av grønt hønsegras dukket opp på skrotemark ved Ørnes sykehjem VQ 43,17, i Ørnes sentrum. (T. Skoglund 15.9.1997 hb. TROM). Hit er den trolig kommet med tilkjørt jord i forbindelse med anleggsvirksomhet i området. Sammen med grønt hønsegras stod også åkersvineblom (Senecio vulgaris), linbendel (Spergula arvensis), tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) og gjetertaske (Capsella bursa-pastoris).

I Meløy er arten tidligere kjent fra Glommen i Glomfjord, hvor arten ble funnet av Fr. Barth Larsen i 1944. Den forekommer spredt nordover i Nordland og Troms, og har nordgrense i Lenvik (Elven 1994).

Brønnkarse (Rorippa palustris)
Arten er tidligere observert et par steder i Glomfjord (Fr. Barth Larsen 1944, not.; Hj. Schulz 1944 hb. TROM). I fjor dukket 10-15 eksemplarer av planten opp som ugras i en nylagt plen og tilgrensende grøft på Korsnes, Ørnes VQ 43,15 (T. Skoglund 19.7.1997 hb. TROM).

Burot (Artemisia vulgaris)
Burot er ingen vanlig plante på våre trakter. En nylig observasjon av arten er gjort på Korsnes, Ørnes VQ 43,15 20 moh. på en gårdsplass. (T. Skoglund 13.9.1997 hb. TROM). Her er en liten bestand etablert de siste 3-4 år.

Tidligere kjente funn av burot i Meløy er gjort på Fykan i Glomfjord (Fr. B. Larsen 1944, i kryssliste) og i Spildra på Ørnes hvor den opptrådte som ugras i en hage (Hj. Schulz 25.8.1985 hb. Spildra skole).

Burot forekommer spredt i hele Nord-Norge, men var antakelig vanligere før enn nå.

LITTERATUR

Alm, T., Elven, R. & Fredriksen K. 1987a. Bidrag til karplantefloraen på Nordlandskysten 1. Polarflokken 11 (1): 45-86. Tromsø.

Alm, T., Elven, R. & Fredriksen K. 1987b. Bidrag til karplantefloraen på Nordlandskysten 2. Polarflokken 11 (2): 3-74. Tromsø.

Alm, T., Jensen, C., Høeg, H.I., Often, A. & Selvik, S.F. 1992. Vårmarihand (Orchis mascula) i Vesterålen. Polarflokken 16 (2): 215-224. Tromsø.

Elven, R. 1994. Johannes Lid & Dagny Tande Lid: Norsk flora. 6. utgave. Det Norske Samlaget, Oslo. LXXIII + 1014 s.

Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. Coast plants. Oslo university press. 134 s. + LIV pl. Oslo.

Høiland, K. 1986. Utsatte planter i Nord-Norge. Spesiell del. Økoforsk rapport 1986-2. 163 s.

Norman, J.M. 1900. Norges arktiske flora. I. Speciel plantetopografi. 2den del. 726 s. Kristiania.

Singsaas, S. 1991. Konsesjonspålagte botaniske undersøkelser i forbindelse med Storglomfjordutbyggingen, Meløy, Nordland. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1991-1. 35 s.

Disse sidene er laget av Lasse G. Dahl, webmaster@lassedahl.com.